PartyLite legger like mye vekt på kvaliteten av et lite telys, som på et fire kilo tungt 3- Vekeslys, et elegant bordlys uten duft eller et krydret voksfylt glass som får et helt rom til å dufte.
Da mennesket først hadde lært å bruke ilden, nøt våre forfedre ildens lys og varme av mange grunner. Men et brennende bål krevde en masse brennstoff, mye plass og det kunne ikke transporteres. Det ble bruk for en måte å oppbevare ildens flamme på et lite areal og å senke forbrenningen, så lyset holdt seg lengre. Det lyder som et lys, ikke sant?
Det tok litt tid før mennesket fant ut av dette. Arkeologer er enige om at de gamle egyptere viste hvordan man lager lys, fordi de har funnet lysestaker datert så langt tilbage som 1600 f. Kr.
Det eldste ordentlige lys fra det første århundre e. Kr. ble funnet i Frankrike nær Avignon. Forfatteren Plinius den Yngre, nevner lys laget av brennende talg. Andre forfattere nevner talglys laget av rør, som blev skrellet på en side og dyppet i smeltet fett eller voks.
De gamle romere lagde lys med veker og voks som vi gjør i dag. Som veker brukte de en rull forbehandlet papyrus slik at den brant langsomt. De renset talg eller bivoks med havvann og bleket det i solen. Ved å dyppe veken gjentatte ganger i smeltet talg eller voks formet de selve lyset på samme måte som vi i dag lager våre hånddyppede lys.
Lys fikk en stor betydning i de religiøse handlinger i den kristne kirke. Den første kristne keiser Konstantin, brukte lys i Påskegudstjenesten i det 4 årh. e. Kr. Der var en spesiell dag viet til å velsigne lys og fordele de til de troende - Kyndelmessen 2. februar. Mange kirker har stadig denne tradisjon.
Talg (animalsk fett) og bivoks ble fortsatt brukt når folk skulle lage lys hjemme, men snart ble lysstøping et håndverk. I det 13. årh. var det både i England og Frankrike lysstøpere organisert i laug. Talgstøperne dro fra hus til hus for at lage lys av fettet, som husmor hadde gjemt til formålet. Voksstøperne lagde og solgte deres lys i egne forretninger.
Disse tidlige lys ga lys når solen gikk ned, men de var ingenting i sammenlikning med de deilige lys man forventer, når man bestiller hos PartyLite. Talg blir med tiden harskt - det er jo dyrefett. Når det var varmt smeltet lysene og bøyde seg. Når du tente et lys måtte du rekne med en vis mengde røk og duft. Ikke så rart at lysstøperne (og husmødrene) alltid var på utkikk etter en smartere måte å lage lys på.
I det 19. årh. fant en fransk kjemiker Michel-Eugene Chevreul ut hvordan man skiller ut innholdsstoffene i glyserin for å kunne produsere stearinsyre, hvilket skapte flotte stearinlys. Litt tidligere hadde hvalfangere funnet spermaceti, en vokssubstans i hvaler, som også gav bedre lys. Andre kjemikere var i stand til å skille parafinvoks fra petroleum og snart var stearinsyre og parafin hovedgrunnlaget for nesten alle lys.
Også vekene ble bedre. Romernes papyrusveker ble til flettede bomulsveker. God voks og pålitelige veker skapte lys som brant rent og nesten røkfritt. Lysene var klare til videre utvikling, nemlig den mangfoldighet av farger og dufter som vi har fornøyelsen av.
Neste skritt var utviklingen av støpemaskiner, som kunne produsere et stort antal lys til priser, som folk hadde råd til. Med computerens inntog fikk man muligheten til å måle ut den nøyaktige mengde av farger og dufter til hvert enkelt lys.
Da det ble mulig å styre kvaliteten av lys og forutsi lengde og brennetid, utviklet lysdesignet seg til alle de typer vi kjenner i dag. En husmor fra gamle dager ville vært imponert over den søte duft som våre lys har i dag. De lys som du kjøper hos PartyLite er resultatet og høydepunktet av en lang utvikling.